Det Norske Akademis Ordbok

tilflukt

tilflukt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk tovlucht; jf. til og flukt
BETYDNING OG BRUK
1 
(det å flykte, ty til et sted for å finne) vern, hjelp
EKSEMPLER
  • søke, finne tilflukt
  • søke tilflukt for regnet
SITATER
  • Herre, jeg [David] søker tilflukt til deg
     (Sal 31,2)
  • greven har søgt tilflugt … hos mig
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 172 1874)
  • [vi] ble tvunget til å søke tilflukt i det nøytrale Sverige under den andre verdenskrigen
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
  • det var en intens flyvirksomhet over Fagernes, så bataljon Skaathun tok tilflukt i skogen
     (Arnfinn Haga Valdres 1940 216 1999)
  • da huset kom i skuddlinjen, ble øverste etasje skutt vekk. Maria Dyrdal søkte tilflukt i kjelleren
     (Mari Jonassen Norske kvinner i krig 51 2020)
UTTRYKK
ta (sin) tilflukt til
overført
 ty til (noe(n))
  • ta sin tilflukt til løgn
  • de mange, som tager sin tilflugt til brændevinet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 31)
  • den første ørefiken [kom] susende, og han tok atter tilflukt til gråten
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
2 
litterært
 sted hvor man søker ly eller vern
SITATER
  • [de ugudelige] har ingen tilflukt mere
     (Job 11,20; 2011: er ute av stand til å flykte)
  • den religiøse troen var for Bach både kilde, trøst og tilflukt
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2.1 
person som en søker hjelp hos, tyr til
SITATER
  • du, Herre, er min [de troendes] tilflukt
     (Sal 91,9)
  • [barna] var min tilflugt og fornøjelse
     (Knut Hamsun Rosa 35 1908)
  • hun ble den trygge tilflukten for ham når det røynet på i barndomshjemmet
     (Per Amdam Bjørnstjerne Bjørnson I 39 1993)