tilfarer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tilfareren, tilfarere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tilfareren
ubestemt form flertall
tilfarere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. tilfar
BETYDNING OG BRUK
bygningsfag
lekt på betonggulv som
underlag og spikerslag for ovenpåliggende
gulv