Det Norske Akademis Ordbok

tilfalle

tilfalle 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk tovallen, tysk zufallen
BETYDNING OG BRUK
1 
(ofte ved avgjørelse eller dom) bli til del, overføres til (som eiendom)
; gå til
SITATER
  • ikke noe av godset til en fredløs skal tilfalle kongen før all lovlig gjeld som tidligere var stiftet, er betalt
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 164 2024)
  • [overskuddet] skulde tilfalle bykassen
     (1ste Mai 1930/156/3/1)
  • der var tilfallen ham en overhendig arv
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 363)
  • etter loven tilfaller fiskeretten i elver og innsjøer den gården som grenser til vannet
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
  • hun har … klargjort at alt hun arver fra Adam skal tilfalle sønnen direkte, allerede nå
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
  • æren for å tyde hieroglyfene tilfaller gjerne Jean-François Champollion
     (Tom Egeland Lasaruseffekten 132 2017)
2 
sjelden
 (komme til å) påhvile, påligge (som plikt)
SITAT
  • en god del husarbeid … tilfaller ham, likeså innkjøp [og] lekestunder med sønnen
     (Vinduet 2001 LBK)