Det Norske Akademis Ordbok

tilbedelse

tilbedelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tilbedelsen, tilbedelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tilbedelsen
ubestemt form flertall
tilbedelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tilbede (eldre form av tilbe), avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å tilbe(s)
SITAT
1.1 
dyrkelse (av guddom, guddommelig vesen eller makt)
1.2 
from, religiøs ærefrykt
SITAT
  • [Bachs verk] er beåndet av fromhet og tilbedelse
     (Nationen 1934/252/3/4)
2 
det å tilbe(s)
; overstrømmende, svermerisk eller forelsket beundring eller hengivenhet (dyrkelse)
SITATER
  • [vennskapet] slog over i forgudelse, – i tilbedelse
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 135 1886)
  • hans trofaste tilbedelse
     (Alexander L. Kielland Sne 102 1886)
  • [det var] ung tilbedelse i ham
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 53 1915)
  • jf.
     
    [vi har] mosjonert våre første tilbedelser under gatens kastanjetrær
     (Dagbladet 1931/48/3/2)