Det Norske Akademis Ordbok

tilbakefall

tilbakefall 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
sjelden
 det å falle bakover
2 
jus
 det å gå tilbake til tidligere eier
; hjemfall
3 
det å falle, komme tilbake til tidligere tilstand
3.1 
medisin
 det å falle tilbake til forverret sykdomstilstand (etter bedring)
3.2 
det å falle tilbake til tidligere laster, uheldige vaner e.l.
3.3 
litterært
 tilbakegang
1 
sjelden
 det å falle bakover
2 
jus
 det å gå tilbake til tidligere eier
; hjemfall
3 
det å falle, komme tilbake til tidligere tilstand
SITAT
  • et av aarhundredets voldsomme og lykkelige tilbagefald til naturen
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 206)
3.1 
medisin
 det å falle tilbake til forverret sykdomstilstand (etter bedring)
SITATER
  • Kallem tænkte sig muligheden av tilbakefall hos gutten
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 265)
  • [jeg fikk] et tilbakefall med temmelig sterk feber og måtte igjen legge meg ned
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch LBK 1996)
  • jeg hadde fått et ørlite tilbakefall av svimmelheten
     (Bernt Rougthvedt Tårn LBK 2013)
3.2 
det å falle tilbake til tidligere laster, uheldige vaner e.l.
SITATER
  • [kongens] tilbagefald til Calomardes og Espannas principer
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 46)
  • du skal vel ikke få et nytt tilbakefall til din hedenske fortid
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
3.3 
litterært
 tilbakegang
SITAT