tilbakedannelse
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
trolig etter tysk Rückbildung eller engelsk back-formation; jf. dannelse, tilbakedanne og suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
(resultat av) orddanningsmåte, avledningsmåte som går
ut på at et ord dannes på motsatt måte, i motsatt retning av den vanlige,
f.eks. ved at et ord med et substantivisk avledningssuffiks danner
grunnlag for et nytt verb uten dette suffikset
EKSEMPEL
-
ordet «formgi» er en tilbakedannelse av «formgiver» eller «formgivning»