Det Norske Akademis Ordbok

tilbørlig

tilbørlig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtilbørlig
nøytrum
tilbørlig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tilbø:´rli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til eldre dansk presens (det) tilbør '(det) sømmer seg', etter middelnedertysk toboren 'tilkomme, være passende'; jf. suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
litterært
 som er på sin plass, passer for eller kreves av forholdene
; som er som seg hør og bør
; passende
; behørig
; rimelig
; nødvendig
EKSEMPLER
  • bli tilbørlig straffet
  • holde tilbørlig avstand
  • vise tilbørlig respekt
  • mangel på tilbørlig aktsomhet
SITATER
  • Petra havde deltaget og var blevet tilbørlig ærtet af provsten
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 460)
  • tag de tilbørlige hensyn
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 331)
  • en tyk skov med tilbørligt halvmørke
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 79)
  • tilbørlig forsigtighed iagttas
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 466 1897)
  • en tæt kordon af konstabler holdt menneskesværmen paa tilbørlig afstand
     (Lys og Skygge 1908/nr. 5/21 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «De fire Ildebrande»
  • det er et stort spørsmål om det idetheletatt er tilbørlig å sette godtfolks nerver på en slik prøve
     (Johan Borgen 129 Mumle Gåsegg 64 (1938))
  • blant arveberettigede regnes også den ufødte, som straks inntar sitt tilbørlige sted i arvelinjen når han eller hun fødes til verden
     (lovdata.no (Grunnloven) 27.01.2023)