Det Norske Akademis Ordbok

tikroner

tikroner 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tikroneren, tikronere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tikroneren
ubestemt form flertall
tikronere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av krone med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 mynt (tidligere også seddel) med verdi ti kroner
; tikrone
; tikroning
; tier
SITAT
  • [han] skyndte sig at ta op en tikroner av seddelboken og stak den bort i haanden hendes
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 160 1920)