tidsforvirring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
forvirring, uklarhet, misforståelse mht. tidspunkt
SITATER
-
filmen går iblant litt for fort for seg selv, med tidvis tidsforvirring som følge(VG 29.10.1993/52)
-
rådhusur skapte tidsforvirring i København(Romerikes Blad 30.01.2007/33)
2
mental forvirring som arter seg som sviktende orientering
mht. tid
SITATER
-
anestesi gir tidsforvirring(forskning.no 17.04.2012)
-
forskning viser at hukommelsesproblemer ofte fører til tidsforvirring, ensomhet og kjedsomhet(kavlifondet.no 10.01.2014)