Det Norske Akademis Ordbok

tidsfordriv

tidsfordriv 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. dansk form tidsfordriv, av eldre dansk tidsfordriv, tidfordriv, fra middelnedertysk tītvordrīf, etter fransk passetemps
BETYDNING OG BRUK
1 
det å fordrive tiden
; det å få tiden til å gå
SITATER
  • det, vi tog os til, var mest for tidsfordriv
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 93 1903)
  • jeg finder endog paa at narre politiet nu og da for tidsfordriv
     (Knut Hamsun Siesta 479 1897)
2 
handling, aktivitet som man fordriver tiden med
; noe som man beskjeftiger seg med for å fordrive tiden
SITATER
  • en fortærsket tidsfordriv
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 133)
  • den på landet så vanlige tidsfordriv: at skylde en ung pige for forelskelse
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 77)
  • [pikene] var for ham blot tidsfordriv for en ledig stund
     (Jonas Lie Samlede Digterverker II 56)
  • [teateret] gjør livets naiveste tidsfordriv til en uundværlighet for voksne mennesker
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 163 1915)
  • lesning for tidsfordriv
     (Wilhelm Munthe Boknåm 11 1943)
  • [for Nansen] var den diplomatiske gjerning bare et pligtmæssig tidsfordriv
     (C.J. Hambro Taler 83 1931)
  • en venninnegjeng som har som tidsfordriv å klage over sine ektemenn
     (Vigdis Hjorth Hjulskift 21 2007)
  • tidsfordrivets støy
     (Tor Ulven Avløsning 135 1993)
  • opprinnelig var camera obscura … et aristokratisk tidsfordriv
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 555 1994)
  • ungene kunne bli skyteskive for fienden der de satt mot himmelranden med tidsfordrivet sitt
     (Bjørg Berg Kråkeslottet 153 1991)