Det Norske Akademis Ordbok

tidevann

tidevann 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dansk form tidevand, etter middelnedertysk tīde, getīde, til tīd, jf. engelsk tide i samme betydning; se tid
BETYDNING OG BRUK
periodisk veksling i havspeilets høyde (og i overflaten av større innsjøer) betinget av månens og solens tiltrekning (og av landets nærhet og form)
 | jf. flo og fjære
SITATER
  • ligesom det er maanen, som trækker tidevandet over strandbredderne, er det en forunderlig magt udefra, som lar søvnen glide i graa folder henover menneskene
     (Sven Elvestad Angsten 25 1910)
  • tidevannet – ebbe og flod – … spiller en overordentlig stor rolle mange steder i verden
     (Dagbladet 1931/198/4/4)
  • tidevannets flo og ebbe
     (Jens Bjørneboe Haiene 97 1974)
SITAT
  • vi avanserte fint så lenge tidevannet var med
     (Seilas 1936/35/2)