Det Norske Akademis Ordbok

tibetaner

tibetaner 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tibetaneren, tibetanere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tibetaneren
ubestemt form flertall
tibetanere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tibeta:´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Tibet med suffikset -aner
BETYDNING OG BRUK
person fra Tibet
; person av et folk som særlig lever i Tibet og tilstøtende områder i Sentral-Asia og Sør-Asia
SITATER
  • de ægte lutheranere lyve, naar de paastaae, at de ingen helgener have som catholiker og thibetanere
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,2 381)
  • tibetanerne malte sig … med en rødbrun farve i ansiktet
     (A-magasinet 20.04.1929/10)
  • tibetanerne er annerledes. De tror ikke på Gud sånn som oss
     (Axel Jensen Ikaros 111 1957)
  • det kulturelle Tibet strekker seg … over et langt større område enn det politiske kartet gir inntrykk av, og titusener av tibetanere bor dessuten sør for den kinesiske grensen, i høyfjellsområdene i Nepal og India
     (Erika Fatland Høyt 539 2020)