Det Norske Akademis Ordbok

tiamin

tiamin 
substantiv
UTTALE[tiami:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av ti-, til gresk theion 'svovel', og amin
BETYDNING OG BRUK
kjemi, næringsmiddelteknologi
 vannløselig vitamin som inneholder en svovelgruppe og en aminogruppe, og som finnes i de fleste matvarer fra dyreriket (særlig svinekjøtt) og i mange fra planteriket (grove kornprodukter og belgfrukter)
; vitamin B1
SITAT
  • tiamin ble oppdaget da man på 1800-tallet lette etter årsaker til sykdommen beriberi som herjet i Østen
     (helsekostopplysningen.no 2012)