thulitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; thulitten, thulitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
thulitten
ubestemt form flertall
thulitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tuli´t:]
ETYMOLOGI
til det mytiske stedsnavn Thule, det ytterste Norden, avledet med suffikset -litt
BETYDNING OG BRUK
mineralogi
rosenrødt, hydroksylholdig silikat av kalsium, aluminium og mangan, brukt som smykkesten og til prydgjenstander
| jf. hydroksyl
; varietet av zoisitt
EKSEMPEL
-
thulitt ble kåret til «Norges nasjonalstein» i Nitimen
SITAT
-
thulitt er blitt Nord-Trøndelags fylkesstein(geoportalen.no 05.11.2007)