Det Norske Akademis Ordbok

terrorisme

terrorisme 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; terrorismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
terrorismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tærori´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk terrorisme 'terrorstyre', til terreur, se terror; opprinnelig brukt om den mest blodige og undertrykkende perioden av den franske revolusjonen (1793–94); jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
(trussel om) bruk av terror (især av ulovlig eller ekstremistisk organisasjon) for å fremme et bestemt politisk eller religiøst mål
EKSEMPLER
  • anklaget for terrorisme
  • kampen mot terrorismen
  • internasjonal terrorisme
SITATER
  • det er mig en trang at faa nedlagt en protest mot den terrorisme, som presteskabet nu søger at faa gjennemført hos os
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 123 (1879))
  • [de] faller stundom tilbake på en lefling med voldsanvendelse og terrorisme i en slags politisk frustrasjon
     (Dagbladet 1968/131/4/3)
  • de bakenforliggende årsakene til terrorismen
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
  • fundamentalisme og religiøst basert terrorisme
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
  • blodige hendelser som siden slutten av 1960-tallet hadde skjøvet Italia inn i en dyster periode av vold, terrorisme og kuppforsøk
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
  • terrorisme innebærer fysisk vold, den er rettet mot ikke-stridende, den har en kommunikativ dimensjon, [og] den utføres av ikke-statlige aktører
     (Rapport fra 22. juli-kommisjonen 46 2012)
  • angrepene 11. september [2001] hadde vist for en hel verden hvilken trussel moderne internasjonal terrorisme kunne representere
     (Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen Krigens folkerett 455 2020)