terroir
substantiv
BØYNINGet; terroiret, terroirer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
terroiret
ubestemt form flertall
terroirer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tæroa:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk terroir, avledet av terre 'jord, mark'
BETYDNING OG BRUK
1
jordbunn, jordsmonn (som en råvare er dyrket i, på)
SITATER
-
hver druesort uttrykker terroiret på sin måte(aperitif.no 27.06.2013)
-
kombinasjonen av det unike terroiret i skråningene ved 650–700 m.o.h. opp mot Etna og de lokale druesortene … gir hvitvin med mye karakter(aperitif.no 20.05.2015)
2
smak, egenart ved en mat eller drikke (særlig vin), som
skyldes geografiske og klimatiske forhold på råvarens opprinnelsessted
; stedegen smak
SITATER
-
Burgund-vinenes unike kombinasjon av eleganse, terroir og lagringspotensial(Dagbladet 22.09.2017/del 2/10–11)
-
honning [bærer] et preg av terroir: Den smaker av stedet den kommer fra(Vårt Land 08.09.2018/22–23)
-
grønnsakenes terroir(Aftenposten 03.01.2019/3)