terrin
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; terrinen, terriner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
terrinen
ubestemt form flertall
terriner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tæri:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk terrine; grunnbetydning 'leirkar', til latin terra 'jord'
BETYDNING OG BRUK
større bollelignende fat med lokk og med hanker på siden,
særlig til å øse suppe av
| jf. suppeterrin
SITATER
-
[hun] øste op suppe og frikadeller av den rykende terrin
-
jeg brukte den blå terrinen til å servere fiskesuppe til noen venner(Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
-
en terrin med tynt skvip som skulle forestille suppe(Maja Lunde Bienes historie 177 2015)