Det Norske Akademis Ordbok

terrenggående

terrenggående 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd presens partisipp av
BETYDNING OG BRUK
om kjøretøy
 som kan ta seg frem i (ulendt, kronglete) terreng
SITATER
  • et terrenggående infanteri-transportkjøretøy
     (Norges Forsvar 1956/28/3)
  • de store terrenggående skogsmaskinene
     (Finnmarken 1969/91/1/3)
  • [han] lar den terrenggående Toyota’en skrangle tappert videre – det går mildest talt over stokk og stein i lavaørkenen
     (Gunnar Filseth Jorden brenner 127 1974)