terrella
substantiv
BØYNINGen; terrellaen, terrellaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
terrellaen
ubestemt form flertall
terrellaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tere´l:a]
ETYMOLOGI
fra nylatin terrella, diminutiv av terra 'Jorden'
BETYDNING OG BRUK
magnetisk kule som brukes som en modell av Jorden for
å anskueliggjøre, undersøke jordmagnetisme
SITAT
-
terrellaen ble oppfunnet av en engelskmann på 1600-tallet, men det var den norske fysikeren Kristian Birkeland som første gang brukte en terrella til å lage nordlys(Maria Philippa Rossi Arktiske mysterier 59 2025)