Det Norske Akademis Ordbok

terralitt

terralitt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; terralitten, terralitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
terralitten
ubestemt form flertall
terralitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tærali´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
nydannelse til latin terra 'jord' og gresk lithos 'stein'; jf. suffikset -litt
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 (billig gjenstand av) brent, lakkert leire
EKSEMPEL
  • en krukke av terralitt