terpen
substantiv
BØYNINGet; terpenet, terpener 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
terpenet
ubestemt form flertall
terpener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tærpe:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
kjemi
organisk forbindelse som dannes i planter, særlig bartrær,
og i enkelte insekter, f.eks. termitt