Det Norske Akademis Ordbok

terpe

terpe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLterpet, terpet, terping
preteritum
terpet
perfektum partisipp
terpet
verbalsubstantiv
terping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tæ`rpə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'tygge, svelge med besvær'; beslektet med tære
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 streve med å tygge og svelge (tørr og lite velsmakende mat)
EKSEMPEL
  • terpe noe i seg
2 
møysommelig (især ved gjentatt lesning) prøve å lære
SITATER
  • han sat og terpet paa tysken
     (Gabriel Scott Alkejægeren 49 1933)
  • [han] ble tvunget til å lese i Bibelen og terpe bibelsteder
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
  • hun terpet latin med kapellanen
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
2.1 
vanligvis med inn
 (møysommelig, metodisk) innprente, innlære
SITATER
  • for et gjennemmusikalsk menneske som Alvilde at skulle terpe med unger og nybegyndere
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,2 93)
  • Hennum terpet ind sangpartiene med koret
     (Alma Fahlstrøm To norske skuespilleres liv 17 1927)
UTTRYKK
terpe på
overført
 (om og om igjen, på en masende måte) be, spørre om
  • de to etterforskerne fra Kripos terpet på hver minste lille detalj gang på gang
     (Sverre Knudsen De aller nærmeste LBK 2002)
  • moren terpet på det hver gang hun ringte, sa han levde utenfor Gud
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)