terge
verb
MODERAT BOKMÅLterget, terget, terging 
preteritum
terget
perfektum partisipp
terget
verbalsubstantiv
terging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tæ`rgə]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk tergen
BETYDNING OG BRUK
1
tirre
; erte
SITATER
-
Abel viser ham sin rigdom og tærger ham
-
hvert vers skal tærge eder op
-
de danske tærged med spottende ord
-
tærge storfolket
-
du lar dig terge av Einar
-
da flakser han i veiret som en terget hane
-
han ble terget og lei seg
-
terge makthaverne på seg
-
«Er man noe annet, da?» terger jeg
2
i passiv form
terges
dialektalt
småkjekle
SITATER
-
hun går der og terges med mig
-
ikke før er du kommet innfor døra, så begynner du å terges med ei gammel mor!