terebint
substantiv
BØYNINGen; terebinten, terebinter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
terebinten
ubestemt form flertall
terebinter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[terəbi´nt]
ETYMOLOGI
fra latin terebinthus, fra gresk terebinthos, trolig
opprinnelig et orientalsk lånord; jf. fransk térébinthe, tysk Terebinthe og terpentin
BETYDNING OG BRUK