teodicé
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; teodiceen, teodiceer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
teodiceen
ubestemt form flertall
teodiceer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[teodise:´]
ETYMOLOGI
fra fransk théodicée, betegnelsen dannet i 1710 av den tyske filosofen Gottfried Wilhelm
Leibniz (1646–1716); til gresk theos 'gud', se teo-, og dike 'rettferdighet'
BETYDNING OG BRUK
filosofi
lære som prøver å vise at tilstedeværelsen av det onde
i verden ikke er uforenlig med troen på et rettferdig og allmektig
forsyn
SITAT
-
[en] platoniserende teodisé