Det Norske Akademis Ordbok

tenåring

tenåring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tenåringen, tenåringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tenåringen
ubestemt form flertall
tenåringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[te`n:åriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd ten- etter siste ledd i tallene tretten til nitten; annet ledd -åring; jf. svensk tonåring, engelsk teenager
BETYDNING OG BRUK
person i tenårene
SITATER
  • man skulle tro at dette brevet snarere var skrevet av en mann med 90 års livserfaring enn en ten-åring
     (Henning A. Lien Louis Pasteur 16 1972)
  • tenåringen kan tjene til moped på en sommerjobb
     (Ebba Haslund Født til klovn 31 1977)
  • kvisete tenåringer
     (Hans Børli Dag og drøm 70 1978)
  • hun så på tenåringene som stupte fra bryggekanten
     (Kjell Askildsen Ingenting for ingenting 17 1982)
  • Isabella nådde puberteten, og trådde inn i tenåringenes rekker
     (Dag Solstad T. Singer 191 1999)
  • de to tenåringene snakket om å dra hjemmefra sammen. Begge ville rømme
     (Håkon F. Høydal Abida Raja 38 2022)