upper ten
substantiv
UTTALE[ø´p:ər ten:]
ETYMOLOGI
fra engelsk (the) upper
ten (thousand) ’de øverste ti (tusen), aristokratiet’,
især om overklassen i Storbritannia
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, muntlig
de rikeste, «fineste» familier eller kretser
EKSEMPEL
-
høre til, ferdes blant upper ten
SITATER
-
man kan neppe vente, at vælgerne ville finde sig tjente med at lade sig repreæsentere udelukkende af «the upper ten thousand», eller millionærer fra City(Morgenbladet 30.07.1867/2/1)
-
disse mine øvre 10 000, «upper ten thousand»
2
muntlig, sjelden
(det å være blant) de ti beste
; topp ti
SITAT
-
er laget så godt at det kan bli upper ten i EM(Aftenposten 24.09.2016/48)