tentamen
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tentamenen, tentamener 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tentamenen
ubestemt form flertall
tentamener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tenta:´m(ə)n]
ETYMOLOGI
fra latin tentamen 'prøve, forsøk', avledet av tentare 'føle; forsøke, prøve'
BETYDNING OG BRUK
skolevesen
(skriftlig) prøve avholdt i skoleåret (og under vilkår
som er mest mulig like eksamen) som en forberedelse til eksamen og
til vurdering av elevenes standpunktkarakter