tentakel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tentakelen, tentakler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tentakelen
ubestemt form flertall
tentakler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tenta:´k(ə)l]
ETYMOLOGI
fra nylatin tentaculum 'føletråd', til latin tentare 'føle'
BETYDNING OG BRUK
zoologi
føleorgan eller fangarm hos virvelløse dyr
SITATER
-
arket struttet av besynderlige penselstreker .. det [så] ut som en blekksprut, tentakler til alle kanter(Jan Kjærstad Oppdageren 534 1999)