Det Norske Akademis Ordbok

tenkemåte

tenkemåte 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 måte å tenke, resonnere, oppfatte eller dømme på
; betraktningsmåte
; syn
; oppfatning
EKSEMPLER
  • en ny tenkemåte
  • en moderne tenkemåte
  • en vitenskapelig tenkemåte
SITATER
  • nogle faa … fandt interesse for min tænkemaade
     (Hans Nielsen Hauge Beskrivelse over Hans Nielsen Hauges Reiser, vigtigste Hendelser og Tildragelser 11 1816)
  • tænkemåten om kvinne-forholdet for to tusen år siden
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 418)
  • klart og skarpt skiller han seg ut fra vanlig tenkemåte i samtida
     (Oddvar Bjørklund Marcus Thrane 140 1951)
  • foran en uløst gåte kjenner vi hjertet banke. Den er ikke nogen tanke, bare en tenkemåte
     (Arnulf Øverland Den rykende tande 49 1960)
  • den terapeutiske språkbruk er overalt i ferd med å erstatte en moralsk eller juridisk tenkemåte
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 78 1986)
  • i disse pluralistiske tider liker vi å tro at denne [elitistiske] tenkemåten er utdøende
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 25 1998)
  • skal vi studere tenkemåter historisk, kan vi ikke løsrive dem fra den materielle verden
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 10 2012)
2 
tankegang og holdning i et etisk perspektiv
; karakter
SITATER
  • en ukunstlet og redelig tænkemaade
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 153)
  • [en mann] hvis tænkemaade igrunden var saa ædel
     (Alexander L. Kielland Fortuna 99 1884)