tender
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tenderen, tendere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tenderen
ubestemt form flertall
tendere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[te´ndər]
ETYMOLOGI
fra engelsk tender, grunnbetydning ’ledsager’
BETYDNING OG BRUK
1
sjøfart
(mindre) skip brukt som hjelpefartøy for ett eller flere
større fartøyer (f.eks. til å frakte passasjerer, mannskap, proviant
e.l.)
SITAT
-
vi bruker [«Sarpen»] som dykkerskib og tender for ubåtene(Norges Handels- og Sjøfartstidende 1936/45/6/3)
2
jernbane, om eldre forhold
liten vogn tilkoblet lokomotivet for å forsyne det med
kull og vann