temporisere
verb
BØYNINGtemporiserte, temporisert, temporisering 
preteritum
temporiserte
perfektum partisipp
temporisert
verbalsubstantiv
temporisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[temporise:´rə]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin temporizare, avledet av tempus (genitiv temporis) 'tid'; jf. fransk temporiser, tysk temporisieren; jf. suffikset -isere
BETYDNING OG BRUK
1
rette seg etter tilgjengelig tid
2
prøve å vinne tid
; forhale
; utsette
SITAT
-
byrådet mener det er fornuftig å temporisere investeringer for å sikre driften av kommunens tjenester(ba.no (Bergensavisen) 22.09.2003)