Det Norske Akademis Ordbok

tempere

tempere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtemperte, tempert, tempering
preteritum
temperte
perfektum partisipp
tempert
verbalsubstantiv
tempering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tempe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk tempieren, til latin tempus (genitiv temporis) 'tid'
BETYDNING OG BRUK
fastsette (frist)
; innstille
militærvesen
; stille inn brannrørets lengde ved sprengning