telefonere
verb
MODERAT BOKMÅLtelefonerte, telefonert, telefonering 
preteritum
telefonerte
perfektum partisipp
telefonert
verbalsubstantiv
telefonering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[teləfone:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
tale, føre samtale i telefon
SITAT
-
jeg fikk virkelig i nærvær av tolken lov til å telefonere med min kone om saken
2
foreta telefonoppringning
; ringe
EKSEMPEL
-
telefonere etter taxi
SITATER
-
hvilken uendelighed af tid og penge vil man med [telefonen] ikke komme til at spare i aarets løb: Landmanden kan telefonere til doktor, dyrlæge, naar nogen i huset er syge … Handelsmanden kan telefonere til landmanden for straks at faa det eller det slags varer og omvendt(Nordenfjeldsk Tidende 02.05.1889/2/4)
-
jeg har telefonert til kirkegårdsvergen og forsikret meg om at han overholder sine forpliktelser ved mine foreldres og Kåres grav(Sunniva Lye Axelsen Følge meg alle mine dager LBK 2011)
3
meddele, overbringe pr. telefon
EKSEMPEL
-
telefonere en beskjed til noen
SITATER
-
overførtdet blev snekret like ved disse rørene som så telefonerte lyden over i treogseksti
-
hans klient hadde telefonert avbud