tektitt
substantiv
BØYNINGen; tektitten, tektitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tektitten
ubestemt form flertall
tektitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tekti´t:]
ETYMOLOGI
etter tysk Tektit, avledet av gresk tektos 'smeltet', av tekein 'smelte (noe)'; jf. suffikset -itt; betegnelsen lansert i 1900 av den østerrikske geologen
Franz E. Suess (1867–1941)
BETYDNING OG BRUK
geologi
lite stykke glass som opptrer naturlig, trolig dannet
etter store meteorittnedslag på Jorden, som har slynget ut smeltet
steinmateriale
SITAT
-
karakteristisk for alle tektitter er at de må ha gjennomgått en fullstendig oppsmeltning(Naturen 1972/168)