Det Norske Akademis Ordbok

tavern

tavern 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tavernen, taverner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tavernen
ubestemt form flertall
taverner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tavæ:´rn]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt taferni, tafernishus, fra latin taberna 'bod, skur'; jf. taverna
BETYDNING OG BRUK
vertshus
; kro
SITATER
  • en svagt oplyst taverne
     (Henrik Ibsen Catilina 66 1875)
  • [det var] staak og skrik i skytningerne og fra tavernerne
     (Sigrid Undset Husfrue 391 1921)
  • i selskap med porthusterner turet de i skytningsstuer og taverner
     (Sigrid Undset Korset 500 1922)
     | jf. porthusterne, skytningsstue
  • taverner, hvor fremmede matroser holder landlovskalaser
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 146)