tavarisj
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tavarisjen, tavarisjer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tavarisjen
ubestemt form flertall
tavarisjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tava:´riʃ]
ETYMOLOGI
fra russisk tovarisjtsj
BETYDNING OG BRUK
sjelden, især om (sovjet)russiske
forhold
(parti)kamerat
SITAT
-
deres spådommer, tavarisj Lebedeff, om den menneskelige natur skremte oss ikke