tautomer
substantiv
BØYNINGen; tautomeren, tautomerer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tautomeren
ubestemt form flertall
tautomerer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tæutome:́r]
ETYMOLOGI
av gresk tauto (to auto) 'det samme' og meros 'del'