Det Norske Akademis Ordbok

tauter

tauter 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; tauteren, tautre eller tautrer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tauteren
ubestemt form flertall
tautre eller tautrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tæu´tər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Tautra, øy i Trondheimsfjorden, med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
tautersau
SITAT
  • det er gamle dyr, det er unge dyr, det er lyngsau og spælsau og tauter og cheviot
     (Gabriel Scott Stien 179 1925)