Det Norske Akademis Ordbok

taum

taum 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; taumen, taumer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
taumen
ubestemt form flertall
taumer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tæum]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som tøm
BETYDNING OG BRUK
1 
snor på fiskesnøre (over søkket)
SITATER
  • [det] var ikke fisk å få i Katnosa, hverken på garn eller taum
     (A-magasinet 05.10.1929/6 Johan Woll)
  • den ny brukelige jukse består av disse delene (ofotmål): juksesnøre, soknbolken med jarstein, raumen og ångåln
     (A.W. Brøgger og Haakon Shetelig Vikingeskipene 11 1950)
2 
i øvrige betydninger, dialektalt
 | se tøm
SITAT
  • ho kjørte langsomt, dovent, holdt taumene med høgre hånden
     (Magnhild Haalke Syv år ved havet 38 1943)