tauke
substantiv
BØYNINGen; tauken / tauka, tauker 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tauken / tauka
ubestemt form flertall
tauker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tæu`kə]
ETYMOLOGI
jf. nynorsk tauke
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
knute
; floke
SITAT
-
ei tauke med løse ledninger å bale med(Vestby Avis 25.09.1986/12)