taser
substantiv
BØYNINGen; taseren, tasere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
taseren
ubestemt form flertall
tasere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tei´sər]
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk taser, appellativisert merkevarenavn;
betegnelsen dannet i 1970-årene av oppfinneren, Jack Cover (1920–2009),
delvis av forbokstavene i boktittelen Tom Swift and His
Electric Rifle, navn på ungdomsbok fra 1911
BETYDNING OG BRUK
SITATER
-
etter nyttår kan politiet skyte personer de oppfatter som truende med en såkalt taser(iTromsø 11.12.2018/18)
-
politiet [brukte] taseren på ham(Fremover 17.07.2019/9)