Det Norske Akademis Ordbok

tariff

tariff 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tariffen, tariffer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tariffen
ubestemt form flertall
tariffer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tari´f:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Tariff, via italiensk tariffa 'regning', fra arabisk 'kunngjøring, bekjentgjørelse'
BETYDNING OG BRUK
1 
(liste, tabell over) takster, priser, avgifter
 | jf. tolltariff, jernbanetariff
2 
administrasjon, arbeidsliv
 (liste over) lønnssatser fastsatt ved tariffavtale
; lønnstariff
EKSEMPEL
  • få lønn etter tariffen
SITATER
  • færdigbehandlede forslag til nye tarifer
     (Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 208 1912)
  • mannen som driver sjappa [vil ikke] ha tariff og organisering
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 204 1985)
  • lønnen lå langt under tariff
     (Gert Nygårdshaug Eclipse i mai 179 2015)