Det Norske Akademis Ordbok

tare

tare 
substantiv
UTTALE[ta:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þari
BETYDNING OG BRUK
1 
biologi
 fellesbetegnelse for store brunalger som har en flerårig stilk og en ettårig bladaktig del
 | jf. sukkertare, butare, stortare
SITATER
  • tang og tare
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 17)
  • [fisken] gled ind og ud af tarren over den grøn-hvide bund
     (Jonas Lie Den Fremsynte 81 1873)
  • [villendene] bider sig fast i tang og tarre nede i mudderet
     (Henrik Ibsen Vildanden 90 1884)
  • en jodfabrik med tilgang fra al kystens tang og tarre
     (Jonas Lie Faste Forland 219 1899)
  • mellem tare og tang slår noen flyndrer matt med sporden
     (Cora Sandel Bare Alberte 97 1939)
2 
grunn, sjøbunn hvor det vokser slike planter
3 
skvalpeskjær
; båe
; flak