tara
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; taraen, taraer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
taraen
ubestemt form flertall
taraer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ta:´ra]
ETYMOLOGI
via tysk Tara, fra italiensk tara, fra arabisk 'fradrag'
BETYDNING OG BRUK
1
handel, måling
vekt av vares emballasje e.l. som trekkes fra bruttovekten
ved beregning av nettovekten
2
smålegemer (f.eks. hagl) brukt til justering under veiing
på skålvekt
3
for digital (kjøkken)vekt
funksjon som gjør det mulig å kompensere for vekt av beger,
glass e.l. og kun veie nettoinnhold av aktuell vare