Det Norske Akademis Ordbok

tannkjøttet

13 treff

  • blysøm

    substantiv gråsvart misfarging langs tannkjøttet hos blyforgiftet person ...
  • tannkjøtt

    substantiv del av tannfesteapparatet som sitter utenpå kjevebenet ...
  • gingivitt

    substantiv betennelse i tannkjøttet jf. periodontitt ...
  • gingival

    adjektiv som gjelder, har med tannkjøttet å gjøre ...
  • pyoré

    substantiv periodontitt ...
  • periodontitt

    substantiv betennelse i vev som omgir tennene, i tannfestet rundt tennene jf. gingivitt ...
  • tanngrop

    substantiv liten grop i tannkjøttet hvor tannroten er festet, grop, arr etter bitt ...
  • spyttsuger

    substantiv bøyd rør som suger opp spytt som samler seg i munnhulen hos pasienten under behandling ...
  • leppebånd

    substantiv slimhinnefold som forbinder over- og underleppe med tannkjøttet mellom fortennene ...
  • munnskyllevann

    substantiv fluorholdig væske til å skylle munnen med for munnhelsens og tannpleiens skyld jf. skyllevann ...
  • huggtann

    substantiv stor hjørnetann som stikker ut av munnen og brukes til angrep og forsvar, stor, fremstående (hjørne)tann hos menneske, skarpt stålstykke, meisel som settes...
  • bedøve

    verb gjøre bevisstløs eller følelsesløs, døyve, dempe (smerte, sinnsuro e.l.), sløve ...
  • sår

    adjektiv smertende, sviende (særlig ved berøring), øm (i huden, i overflaten av en kroppsdel) som bærer preg av, er pint av (sjelelig) smerte, preget av smerte, lidel...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt