BETYDNING OG BRUK
1
som (gjennom å være uventet, urovekkende e.l.) får en
til å tenke over noe, fremkaller nye tanker, tenkemåter
EKSEMPLER
-
tankevekkende lesning
-
tankevekkende ulykkestall
SITATER
-
hun forstod ikke, at hans fine væsen, som sygdommen gjorde endnu mere åndigt, var noget i hendes liv nyt, kjært, tankevækkende
-
det var jo mildt sagt tankevekkende at et land [som Nederland] med et så beskjedent areal … i en periode sto frem som en mektig stormakt(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
-
en tankevekkende kommentar(Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013)
2
foreldet
som krever stor intellektuell innsats, stor tankeevne
SITAT
-
en tankevekkende rebus(Nationen 1939/294/5/2)