Det Norske Akademis Ordbok

tankespredthet

tankespredthet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tankespredtheten
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tankespredtheten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av tankespredt med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
om person eller adferd
 det å være tankespredt, åndsfraværende
SITATER
  • [han] vaagnede af sin dybe glemsel og tankespredthed
     (Jonas Lie Faste Forland 230 1899)
  • de [satt] oppe enda litt til, og det skyldtes ikke bare hennes egen våkne uro, men Auduns tankespredthet og bekymring
     (Liv Køltzow Verden forsvinner 87 1997)