Det Norske Akademis Ordbok

tankefølge

tankefølge 
substantiv
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
 følge, orden i en sammenhengende tankerekke
SITAT
  • i sitt fantasifulle tankefølge makter [Jules Verne] å løfte opgaver som det dagligdagse sinn måske vilde ha lat ligge som … for fantastiske
     (A-magasinet 23.02.1928/16)