tankar
substantiv
BØYNINGen; tankaren, tankarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tankaren
ubestemt form flertall
tankarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ta`ŋkar]
ETYMOLOGI
muligens fra gammelfransk tanquart; jf. engelsk tankard
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
høy kanne med lokk og tut
SITAT
-
Fredrik Grøn Om kostholdet i Norge indtil aar 1500 219 1926