tangens
substantiv
UTTALE[ta´ŋgəns]
ETYMOLOGI
fra latin tangens, presens partisipp av tangere 'berøre'; jf. nylatin linea
tangens 'berørende linje'; samme ord som tangent
BETYDNING OG BRUK
matematikk
trigonometrisk funksjon som for en spiss vinkel i en rettvinklet
trekant beregnes som forholdet mellom vinkelens motstående og hosliggende
katet
| jf. cotangens
; forkortet tan (tidligere tg)